Christine og Bella

Igår fremførte vi noe vi har jobbet med i litt over en måned på teateret. Det ble kanon bra! Alt gikk som det skulle, og med lyd og lys ble det KULT. Jeg hadde egentlig planlagt å legge ut bilder, men siden den bærbare pc-en min har streika i det siste, så gikk det rett i dass.

Skuespillet handler om en jente som heter Bella (altså meg), som er helt ut. Ingen vil snakke med henne og de gjør alt for å unngå å se på henne. Bella våkner en morgen og kan ikke huske noe. Hun setter seg forsiktig opp på sengekanten, og snakker til seg selv. Plutselig får hun frysninger på ryggen og føler at noen stirrer på henne. Hun reiser seg forsiktig opp og beveger seg sakte bort fra sengen. Helt til hun ikke orker mer, snur hun seg, skriker høyt og detter ned på gulvet. Bella fortsetter å snakke til seg selv. Hun har hodet nedi hendene, og hun merker at det er noe som ikke stemmer. Hun strekker hendene frem og ser forskrekket på dem. De er fult av blod. Hun flakker med blikket og får øye på en hammer. Hun tar den opp og studerer den, men legger den fort ned igjen. Hun begynner å huske mer fra kvelden før. Sakte men sikkert snur hun seg mot sengen igjen og reiser seg. I sengen ligger det fire døde mennesker....

Dette er noe av det stykket går ut på, men det ble ganske vanskelig å beskrive resten. Jeg legger som sagt ut bilder så fort jeg får fikset datamaskinen.