nei, vi liker ikke onkel skrue!

Som kundebehandler, har man lært at kunden alltid har rett. Samme hvor kvalmende feil de tar, og man helst har lyst til å hoppe på dem i Matrix-stil. Jeg tar meg selv i å slå på hyggeligheten overfor alle kunder, unntatt ved en type folkeslag: de grådige nissene som gir seg ut for å være kunder:

En gang for omtrent et halvt år siden var Christine og Frida i gang med jobbetiden på kinaresturanten. De hadde fått høre at en familie på 8 hadde reservert et av langbordene og at de var ansvarlige for å gjøre det klart til kl. 6. Så langt hadde de fleste av kundene vært både høflige og pratsomme, selv om tipsen var ikke særlig å skryte av. Men så, plutselig, ble døren åpnet, og disse 8 personene tråkket inn i resturanten som om de skulle eie hele stedet. For å gjøre en lang historie litt kortere, var altså disse menneskene så grådige å nadie. Christine og Frida sprang ut og inn fra kjøkkene, fikk klager om at svinekjøttet ikke smakte svinekjøtt, og at lokalet burde skaffe seg gardiner med det samme, fordi den ene av disse åtte personene fikk sol i ansiktet osv..De fikset forretter, middag, desert og kaffe, og alikevel etter all denne omtanken fra to helt ukjente servitører ble det null i tips..
Poenget mitt er; hvem tror disse grådige menneskene at de er? Onkel Skrue? Hvorfor ikke bare bruke pengene mens man ennå lever? Jeg mener...den mannen er jo død om noen år uansett?
























så sterkt misliker vi de grådige..